Almería har fotballen, men mister sjelen borte fra Middelhavet
Historien gjentar seg: UD Almería har kvalitet og talent til å konkurrere med hvem som helst, men når kampene blir skitne og krever mer enn fotballferdigheter, krymper laget.
Alt for langt fra Middelhavet gjentar historien seg. UD Almería har fotball, talent og ressurser til å konkurrere med hvem som helst, men når kampene blir skitne og kampen krever noe mer enn kvalitet, blir laget mindre. Det skjedde under Rubi, og det skjer fortsatt nå. Hver bortekamp blir en karakterprøve som sjelden bestås med glans.
Problemet ligger ikke i systemene eller taktikktavlene. Når motstanderen biter tennene sammen, går til grensen og gjør hver ball om til en fight, mister Almería fotfestet. Og uten sjel rekker ikke fotballen til. Ikke alle kamper vinnes med gode førsteberøringer, presise pasninger eller spisser av høy klasse. Det finnes ettermiddager der forskjellen ligger i å komme først frem, takle hardere og konkurrere bedre. Det er der Almería har sviktet altfor lenge på bortebane.
Lagets oppførsel endrer seg for mye når de forlater sitt eget stadion. Hjemme dominerer de gjennom ball og kvalitet; borte møter de som regel mindre komfortable scenarioer og motstandere som gjør kampen om til et overlevelsespørsmål. Der begynner problemene for en tropp bygget for å spille fotball mer enn å slåss. Det bekymringsfulle er at dette ikke er en isolert episode, men en konstant som strekker seg over sesonger, tropper og trenere.
De avgjørende situasjonene oppstår ofte fra en individuell duell, en delt ball eller en ekstra løp. Det er handlinger som er umulige å gjenskape nøyaktig på trening, og som avhenger av hver spillers karakter. Når motstanderen spiller på grensen, havner Almería som regel et steg bak. Det er ikke et taktisk problem eller et spørsmål om posisjonering. Det har mer med konkurranseinstinkt å gjøre, med evnen til å lide og motstå når kampen slutter å være en kvalitetsøvelse og blir en viljestest.
Kategorien straffer lag som konkurrerer halvveis. Kvalitet gir poeng, men sjel vinner ubehagelige kamper. Det kommende Almería trenger å tilføre den dosen av opprørsvilje som ikke vises i statistikken. For uten den spiller det ingen rolle hvem som sitter på benken: skjebnen borte fra hjemme vil forbli den samme. Rubi led under det i sin periode, og García Pimienta kan støte på samme stein. Fotballen belønner talent, men pleier å reservere sine største belønninger til lag som klarer å matche motstandernes intensitet når bena blir tunge og kampen brenner.