Almería har sluttet å være en myntkast – forsvaret er endelig på plass
Den virkelige nyheten fra sesongstarten er ikke bare poengene eller målproduksjonen. Det er at Almería endelig har funnet den defensive stabiliteten som manglet under Rubi.
Spillerne er i stor grad de samme, men følelsen er en helt annen. Det som tidligere ble gjentatt i pressekonferanser uten å materialisere seg på gresset, begynner nå å vise seg hver helg. García Pimienta har fått spillerstallen til å tilegne seg grunnleggende prinsipper om kollektiv balanse, og denne transformasjonen begynner å reflekteres i resultatene. Almería er fortsatt offensive, men lever ikke lenger farlig når de mister ballen.
Under Rubi-tiden var bedre forsvarsspill et slags gjentakende løfte. Problemet ble identifisert, analysert og løsninger ble annonsert. Men spøkelsene kom tilbake gang på gang. Innslupne mål straffet ethvert forsøk på fremgang, og følelsen av skjørhet fulgte laget selv på deres beste dager.
Med García Pimienta starter endringen med handling. Bare Cádiz har klart å score mer enn ett mål mot rojiblancos, og nullen har blitt en vanlig realitet. Det handler ikke om tilfeldigheter eller individuelle nådestunder. Det er mer kollektiv beskyttelse, mer årvåkenhet og bedre romkontroll. Det som før var en intensjonserklæring er nå blitt en gjentatt atferd.
Den rojiblanke supporteren har levd altfor lenge med en kjent angst. Et innlegg var nok til å skape nervøsitet. Hver langball virket som en reell trussel, og hver motstanderkontra etterlot laget farlig eksponert. Den følelsen begynner å forsvinne. Almería virker ikke lenger som et lag delt mellom de som angriper og de som forsvarer. Hjelpen kommer, avstandene er kortere og blokken jobber sammen.
En av trenerens største meritter har vært å redusere avstanden mellom budskap og utførelse. Å spille likt borte som hjemme var også en del av forrige treners ideologi. Det ble forsøkt, foreslått og forsvart offentlig, men resultatene fulgte ikke med. Nå begynner regnskapet å stemme. Laget beholder personlighet med ball, opprettholder dødelig effektivitet og fortsetter å skape et stort volum av sjanser. Forskjellen viser seg når det gjelder å tåle press – da dytter alle i samme retning.
Tapene mot Tenerife og Sabadell fikk umiddelbar respons fordi gruppen har tilegnet seg mekanismer de ikke hadde før. Pimienta organiserer, spillerstallen responderer, og fansen observerer hvordan Almería stadig mer ligner laget treneren forestiller seg.