Almería spiller på fjerde gir – og har mer å gi

Det var et øyeblikk i første omgang da Almería gjorde Real Oviedo til tilskuere i sin egen kamp. Ikke bare på grunn av resultatet, men på grunn av autoriteten rojiblancos viste når de styrte spillet. Laget kom seg enkelt ut fra eget forsvar, nådde motstanderens boks og kontrollerte tempoet mot en av de store opprykksfavorittene. Alt virket under kontroll, og samtidig ga det inntrykk av at laget ikke var presset til sitt maksimale.

Det er kanskje den mest positive konklusjonen fra uavgjort mot det asturiske laget. Almería var i stand til å vise fotball av høy kvalitet i førtifem minutter uten å levere en perfekt forestilling. Med bare elleve runder spilt konkurrerer laget allerede i høyt tempo, men viser fortsatt glimt av et enda større potensial. García Pimienta snakker om rom for forbedring, og på gresset dukker det hver runde opp grunner til å tro ham.

Det var ikke årets beste kamp eller den mest komplette prestasjonen fra rojiblancos, men en kraftdemonstrasjon mot en rival som skal kjempe om det samme. Almería var gjenkjennelig fra første minutt. Laget kom for å dominere, ha ballen og etablere seg på motstanderens banehalvdel. Real Oviedo fant knapt svar på et lag som flyttet ballen med autoritet og angrep med besluttsomhet. Følelsen var at laget hadde ressurser mer enn nok til å kontrollere kampen og regulerte innsatsen basert på hva hver fase krevde. De 47 første minuttene ga inntrykk av at Almería spilte på fjerde gir – raskt, sikkert og dominerende, men uten å nå grensen for sine muligheter.

Andre omgang ble en annen historie. Avbrudd forårsaket av VAR-problemer og dommerens skade endret scenarioet i en kamp som mistet kontinuitet. Kampen ble mer ubehagelig og vanskeligere å tolke. I den konteksten vokste Real Oviedo. Det asturiske laget fant bedre løsninger, utfordret kontrollen og endte med å utjevne kreftene.

Almería sluttet å være så dominerende og det dukket opp ubalanser som ikke hadde vært synlige i første omgang. Det handlet ikke om å gi opp, men om tilpasning. Gjestene forsto det nye spillet som utfoldet seg bedre og utnyttet sjansen til å sikre et verdifullt poeng.

García Pimienta snakker om vekst, og budskapet passer perfekt med det laget hans formidler. Almería er i form, konkurrerer med overbevisning og samler argumenter for å kjempe om alt, men virker fortsatt ikke som et ferdig produkt. Troppen har alternativer, dybde og talent til å heve prestasjonene enda mer. Det beviser de hver uke når de er i stand til å veksle mellom ulike registre, akselerere når det passer og administrere innsatsen uten å miste identitet.

Derfor gir uavgjort mot Oviedo en optimistisk lesning. I mange minutter var rojiblancos klart overlegne en av de beste lagene i divisjonen. Og de gjorde det uten å levere en perfekt prestasjon. Følelsen som sitter igjen er at Almería allerede løper fort, men ikke i full fart. Kanskje er det derfor tabellen inviterer til optimisme. For mens andre rivaler ser ut til å kjøre nær sin grense, fortsetter García Pimientas lag å gi inntrykk av at de spiller på fjerde gir og holder femte i reserve til det øyeblikket sesongen krever å akselerere for alvor.