Borteformen er Almerías akilleshæl
16 borteseire på 82 kamper i Primera og Segunda. Statistikken er brutal, og problemet følger klubben uavhengig av trener, spillere eller spillestil.
Det finnes problemer som strekker seg utover enkeltpersoner, systemer eller generasjoner av spillere. UD Almería har levd med ett av dem i fire sesonger. Å vinne borte fra UD Almería Stadium har blitt en nærmest umulig oppgave for et lag som sesong etter sesong fornyer store deler av stallen, har byttet trener flere ganger og forsøkt å endre spillefilosofi – uten å klare å kvitte seg med et problem som synes innebygd i klubbens DNA.
Tallene er like knusende som bekymringsfulle. Rojiblancos har kun klart 16 seire på sine siste 82 bortekamper i Primera og Segunda divisjon. Statistikken inkluderer de to tapene i sesongstarten mot Tenerife og Sabadell, og bekrefter at problemet fortsetter ufortrødent til tross for Xavier García Pimientas ankomst på benken.
I de to sesongene i Primera klarte Almería bare tre borteseire – en statistikk som er uverdig et lag med ambisjoner om å etablere seg i toppserien. Etter nedrykkket har heller ikke situasjonen endret seg i Segunda. Verken under Rubi eller, foreløpig, under García Pimienta har laget funnet formelen for å konkurrere solid på bortebane. Faktisk viser bortebanen for hele 2026 kun tre seire – et tall som forklarer store deler av de vanskelighetene rojiblancos har hatt med å nå sine mål.
For problemet handler ikke lenger bare om å vinne, men om å konkurrere. I altfor mange bortekamper har Almería blitt overkjørt fra første minutt av motstandere som har påtvunget dem høyere tempo, mer intensitet og en konkurransemessig aggresivitet som almerienserne ikke har klart å matche. Ikke engang de viktigste kampene har brutt trenden. Legger man til de tre bortekampene i opprykkssluttspillet de to siste sesongene, forblir fasiten dyster. Almería klarte ikke å vinne i Oviedo, Castellón eller Málaga, og avsluttet alle tre besøkene med uavgjort før de til slutt gikk glipp av opprykk.
Det mest slående er at titalls spillere med helt ulike profiler har passert garderoben i denne perioden. Lederne har skiftet, de taktiske systemene har endret seg, og til og med spillefilosofien har vært i endring. Likevel forblir bortebaneresultatene tilnærmet identiske. En konstant som gjør dette underskuddet til et strukturelt snarere enn et midlertidig problem.
Mens UD Almería Stadium fortsetter å være en av kategoriens store festninger, har hver bortetur blitt en uløst oppgave. Og hvis rojiblancos definitivt skal satse på opprykk, må de snarest finne løsningen på et problem som har fulgt dem altfor lenge. For fire sesonger senere virker det ikke lenger som en dårlig periode – det har blitt Almerías store endemiske problem.