Pimienta bygger lag etter Di Stéfanos filosofi: Ingen spiller er så god som alle sammen
UD Almería vinner nå på overbevisning fremfor individuelle prestasjoner. Mot Leganés scoret verken Morata eller Soko, men laget leverte en av sesongens mest solide forestillinger.
Det er noe nytt over UD Almería denne sesongen. For noen måneder siden virket alt avhengig av individuelle øyeblikk – et mål fra Luis Suárez, en god dag for Arribas, en plutselig inspirasjon. Nå er følelsen en helt annen. Hovedrollene fordeles, innbyttere holder nivået, og García Pimienta får alle til å holde seg koblet til prosjektet.
Det gir mening til Alfredo Di Stéfanos udødelige ord: «Ningún jugador es tan bueno como todos juntos» – ingen spiller er så god som alle sammen. Pimienta gjør det om til en måte å forstå fotball og opprykk på.
Verken Morata eller Soko scoret mot Leganés. Likevel leverte Almería en av sesongens mest solide prestasjoner. Det forteller mer enn statistikken hva som skjer. Laget trenger ikke lenger at én spiller drar lasset, fordi alle skyver samtidig. Trusselen kommer fra alle deler av banen, og hver kamp gir en ny hovedperson. Avhengigheten er borte, og med den har det kommet en allsidighet som skremmer motstanderne.
En av katalanernes store styrker er å holde intern konkurranse i live. Uansett hvem som spiller, synker knapt nivået. Alle føler seg viktige og alle er klare når det er deres tur. Den håndteringen gjør en bred tropp til et ekte arsenal. Treneren har forstått at opprykk ikke oppnås av elleve strålende spillere, men av tjue fotballspillere som er overbevist om at de er del av noe viktig.
Det farligste for Segunda División er ikke 3–0-seieren over Leganés. Det mest urovekkende for motstanderne er å høre treneren snakke etter kampen. Langt fra euforisk insisterer Pimienta på at det fortsatt er mye å forbedre og at laget ennå ikke har nådd taket. Den ambisjonen forklarer mye av øyeblikket Almería opplever. Rojiblancos er bare ett mål unna tabelltoppen, avhengig av hva Oviedo gjør, men formidler følelsen av at tabellplasseringen er en konsekvens og ikke en besettelse.
To år etter å ha levd fanget i en Rubi-æra som aldri helt førte til det ønskede målet, ser klubben ut til å ha trykket på reset-knappen. Det er en ny måte å konkurrere på, en ny måte å håndtere kamper på og en ny måte å bygge seire på. Mot Leganés strålte ingen stjerne. Det strålte noe mye vanskeligere å oppnå. Det strålte Almería. Og når det skjer, slutter Di Stéfanos frase å være et sitat og blir en virkelighet.