To masker er ikke nok til å skjule Almería

Det er bilder som ender opp med å definere en sesong. I Almería har to fotballspillere dukket opp på gresset beskyttet av en maske. Først var det Chumi under oppkjøringen. Deretter var det Álex Muñoz sin tur. Begge har måttet leve med et nesebrudd og den beskyttelsen som trekker oppmerksomhet fra tribunen.

Men mens maskene dekker deler av ansiktet, er det umulig å skjule det laget til García Pimienta bygger i ligaen. For Almería kan ikke gå i dekning. Klubben kan snakke om forsiktighet, daglig arbeid og ydmykhet, men tabellen og fotballen som leveres hver helg tar seg av å peke dem ut. Tabelltoppen er ikke et resultat av tilfeldigheter. Det er konsekvensen av en forpliktet tropp, en gjenkjennelig spillestil og en felles ambisjon som peker direkte mot opprykk.

Skader er en del av fotballen, og nesebrudd krever løsninger. Chumi bar allerede en beskyttende maske under oppkjøringen for å fortsette å konkurrere uten risiko. Senere måtte Álex Muñoz ty til samme beskyttelse for å returnere til banen. Scenen er slående fordi det ikke er vanlig å se to spillere fra samme lag konkurrere med beskyttet ansikt på så kort tid. Men langt fra å bli et problem har begge fortsatt å bidra til kollektivet med absolutt normalitet.

Hvis det finnes en usynlig beskyttelse i denne Almería-utgaven, er den ikke laget av spesielle materialer. Den heter ydmykhet. Etter to frustrerte forsøk på å returnere til La Liga har garderoben lært at divisjonen ikke gir bort noe og at hver helg krever maksimalt konkurransenivå. García Pimienta har gjentatt ved flere anledninger at veien er lang og at det gjenstår mye. Hans frase om at «det kommer til å bli et fint år» oppsummerer perfekt atmosfæren rundt laget. Det er illusjon, det er tillit og det er argumenter for å tro, men ingen observerer overdreven eufori.

To masker kan skjule et ansikt i nitti minutter. Det de ikke kan skjule er en serieleder. Heller ikke et lag som har mellom øye og øre å returnere til La Liga.